Postdoktor i flerspråklighet og nevrokognisjon

at  UiT Norges Arktiske Universitet

Om stillingen
Ved Institutt for språk og kultur (ISK), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), er det ledig en postdoktorstilling i nevrokognisjonen og flerspråklighet tilknyttet Senter for språk, hjerne og læring (C-LaBL). Stillingen er en del av hjernedomenet, et av tre forskningsområder i senteret (se mer detaljert beskrivelse nedenfor). C-LaBL finansieres av Trond Mohn stiftelse fra 2024 til 2029.
Forventet startdato: mai/juni 2025.
Postdoktorstillingen er en åremålsstilling med ansettelsesperiode på 3 år. Ansettelse i stilling som postdoktor har som hovedmål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsesperioden. Ingen kan ansettes i mer enn én åremålsperiode som postdoktor ved samme institusjon.
Arbeidssted er UiT i Tromsø. Du må kunne starte i stillingen innen rimelig tid etter å ha mottatt tilbud.
Institutt for språk og kultur (ISK)
Institutt for språk og kultur (ISK) er et institutt med stor tematisk bredde og et svært aktivt forskningsmiljø. Det er til sammen ca. 160 ansatte, primært ved campus Tromsø, men også ved campus Alta. Instituttet har omtrent 500 studenter.
Instituttet er vertskap for noen av de fremste språkvitenskapelige miljøene i verden, blant annet representert ved Center for Language, Brain and Learning (C-LaBL). I tillegg kommer forskningsgrupper innen språktilegnelse (AcqVA-Nor), kognitiv lingvistikk (CLEAR), samisk språkteknologi (Giellatekno og Divvun), samt sosiolingvistikk flerspråklighet og revitalisering (MultiNor).
Instituttets forskningsmiljøer innen litteraturvitenskap, kunsthistorie og medie- og dokumentasjonsvitenskap er blant annet organisert i forskningsgruppene Arctic Voices, Engaging Conflicts in a Digital Era (ENCODE), Health, Art and Society (HAS), Interdisciplinary Phenomenology (IP), Pax Slavia in FLux: European Contexts (PSIF) og Worlding Northern Art (WONA).
ISK tilbyr undervisning i språkvitenskap, litteraturvitenskap, kunsthistorie, medie- og dokumentasjonsvitenskap, engelsk, kvensk og finsk, nordisk, russisk, samisk, spansk og tysk, som årsstudium, bachelor- eller mastergradsstudium, samt tre internasjonale masterprogram. Instituttet har studieretning i nordsamisk, spansk, engelsk, nordisk og russisk (fag 1 og fag 2), og tysk som fag 2 i lektorutdanningen 8-13. I tillegg har instituttet har ansvar for samisk som fag i grunnskolelærerutdanningen (på morsmålsnivå og som andrespråk). Instituttet tilbyr også doktorgradsutdanning i kultur/litteraturvitenskap, kunsthistorie, medie- og dokumentasjonsvitenskap og språkvitenskap.
Senter for språk, hjerne og læring (C-LaBL)
Den ledige stillingen vil være en av ni nye stillinger i Senter for språk, hjerne og læring (C-LaBL), der tre startet høsten 2024, tre i 2025 og tre i 2026. Senteret har også ansatt en leder for senterets eksperimentelle laboratorier, en førstekonsulent og seks professor II-stillinger.
Det følgende er en kort beskrivelse av det nye senteret:
Senter for språk, hjerne og læring (C-LaBL) skal bidra til et paradigmeskifte i forståelsen av hvordan flere språk interagerer i den samme hjernen, utvikle innovative longitudinelle metoder for å studere flerspråklighet, samt utdanne neste generasjons forskere og forskningsledere innenfor et stadig viktigere forskningsfelt. Gjennom å legge til rette for samarbeid på tvers av lingvistiske teorier, nevrovitenskap og språktilegnelse/-prosessering vil vi utforske effektene av flerspråklighet – for språkene i et flerspråklig individ, for hjernen til disse individene og for læring (og undervisning) av flere språk. C-LaBL er delt inn i tre domener (språk, hjerne og læring) som kobles sammen gjennom det tverrgående temaet lingvistisk avstand. Forskningen til C-LaBL vil utforske interaksjonen mellom flere grammatikker i den flerspråklige hjernen, med et fokus på betydningen av lingvistisk avstand (likheter/forskjeller mellom språk) for utvikling, tverrspråklig påvirkning, nevrokognitive tilpasninger i hjernen som resultat av flerspråklig erfaring, i tillegg til innlæring av flere språk i for eksempel en klasseromskontekst eller liknende.
Forskningen i senteret vil være teoretisk motivert og bruke en rekke ulike metoder, inkludert offline adferdsmessige eksperimenter, blikksporing, elektroencefalografi (EEG) og magnetresonanstomografi (MRI). Forskningen vil ha praktisk relevans for samfunnsutfordringer knyttet til utdanning og helse. C-LaBLs mentorprogram vil gi et omfattende opplæringstilbud til postdoktorene som ansettes og slik sikre at fremtidige forskningsledere innenfor flerspråklighet har en solid bakgrunn på tvers av domenene i senteret.
C-LaBL utgår fra et aktivt og produktivt forskningsmiljø i språktilegnelse og flerspråklighet ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, som var finansiert som et Aurora-senter i perioden 2020-2024.
Forskningsmiljøet i flerspråklighet og språktilegnelse ved UiT består for tiden av ca. 40 aktive forskere. Miljøet inkluderer elleve professorer/førsteamanuensiser, en lab-leder, fire postdoktorer, åtte MSCA-postdoker, tre ph.d.-kandidater, syv professor II-stillinger, og et internationalt anerkjent Scientific Advisory Board. Gruppens medlemmer er involvert i en rekke forskningsprosjekter både lokalt og internasjonalt, for eksempel MuMin og MultiLit finansiert av Norges forskningsråd. For mer informasjon om gruppens arbeid og aktivitet, se nettsiden til Senter for språk, hjerne og læring (C-LaBL).
Den utlyste stillingen vil gi den som blir ansatt, muligheten til å jobbe tett med en strålende gruppe av språkforskere. Den ansatte postdoktoren er forventet å delta i møter på tvers av domenene og slik bidra til samarbeid.
For mer informasjon om stillingen og C-LaBL bes søkere kontakte en av hovedforskerne i læringsdomenet (se kontaktinformasjon nedenfor) for å få tilgang til den komplette prosjektbeskrivelsen for C-LaBL.
Stillingens arbeidsoppgaver/om prosjektet
Den utlyste postdoktorstillingen vil være knyttet til hjernedomenet i C-LaBL.
Hjernedomenet undersøker i hvilken grad relativ språkavstand (RLD) mellom språkene i en flerspråklig hjerne påvirker en rekke nevrokognitive aspekter, inkludert (i) hvordan to/flerspråklige lærer nye språk, (ii) hvordan disse språkene samhandler, (iii) hvordan to/flerspråklige kontrollerer språksystemet sitt, og til sist, (iv) hvordan kognisjon og hjernen (struktur, funksjon) tilpasser seg disse språklige opplevelsene.
Ved å bruke sofistikerte beregninger fra formell lingvistikk måler og manipulerer vi (empirisk) RLD systematisk for å undersøke betydningen av typologi i flerspråklig språkprosessering og domenegenerelle nevrokognitive tilpasninger. Empirisk arbeid innenfor dette domenet kombinerer resultater innenfor eksekutiv funksjon og språkspesifikke oppgaver med bildediagnostikk (f.eks. EEG, MR). Studiene er designet for å forstå samspillet mellom RLD og språklig erfaring som deterministiske faktorer, samt vurdere retningen for denne interaksjonern Vi undersøker disse relasjonene på tvers av spekteret av RLD (fra bilektalisme, via nært beslektede språk til svært fjerne språkkombinasjoner på en trinnvis systematisk måte), og korrelerer dette med andre erfaringsvariabler. En slik tilnærming vil bidra til å bestemme arten, graden og retningen av effektene av språklig avstand.
Kontakt

Flere opplysninger om stillingen kan du få av førsteamanuensis Vincent DeLuca:

• E-post: vincent.f.deluca@uit.no

eller instituttleder Cathrine Theodorsen:

• E-post: cathrine.theodorsen@uit.no

Kvalifikasjoner

Please refer the Job description for details